-
1 til
I advav og til — время от времени; иногда
fra og til — туда и сюда, взад и вперёд
II prep1) в пространственном значении указывает на:а) направление движения к предмету, в, к, наб) предел движения на, дов) прикосновение к какому-л. предмету, к, сgrense til (noe) — граничить с (чем-л.)
ta til lua — прикоснуться рукой к фуражке, шапке (в знак приветствия)
2) во временном значении указывает на:а) приближение к определённой точке во времени, кб) направленность к какому-л. моменту времени, на3) указывает на лицо, по отношению к которому что-л. совершается, по-русски передаётся формой дательного падежа:skrive (sende) til én — писать (посылать) кому-л.
4) указывает на предел, границу действия во времени, количестве, числе, доtil — 1963 до 1963 г.
5) указывает на цель, назначение действия к, для или же передаётся по-русски придаточным предложением цели:ha tid til å lese (sove, hvile — и т. д.) иметь время для чтения (сна, отдыха и т. д.) или для того, чтобы читать (спать, отдыхать и т. д.)
6) указывает на пост, должность, на которую кто-л. избран; передаётся по-русски творительным падежом:utnevne én til statsråd (guvernør) — назначить кого-л. министром (губернатором)
velge én til president (formann) — избрать кого-л. президентом (председателем)
7) указывает на принадлежность лицу или предмету, переводится по-русски формой родительного падежа:8) указывает на стоимость, цену, по, заtil lav pris — за дешёвую цену, по дешёвой цене
9) в сочетании с формой существительного на -s — указывает на:
а) движение или местонахождение предмета:dra til bygds (bys —, fjells, skogs) отправиться в провинцию (город, горы, лес)
б) способ, средство совершения действия:til lands (sjøs —, vanns) по суше (морю, воде)
så til si — разг. так сказать
III konjпока (не), до тех пор пока (не) -
2 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
3 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
4 deep
di:p 1. adjective1) (going or being far down or far into: a deep lake; a deep wound.) dyp2) (going or being far down by a named amount: a hole six feet deep.) dyp, i dybden3) (occupied or involved to a great extent: He is deep in debt.) dyp, i stor grad4) (intense; strong: The sea is a deep blue colour; They are in a deep sleep.) dyp, mørke-5) (low in pitch: His voice is very deep.) mørk, dyp2. adverb(far down or into: deep into the wood.) dypt- deepen- deeply
- deepness
- deep-freeze 3. verb(to freeze and keep (food) in this.) fryse (inn), dypfryse- deep-sea- in deep waterdunkelIsubst. \/diːp\/1) dyp, dypt sted2) havdyp3) avgrunn, hullIIadj. \/diːp\/1) dyp (ned eller inn), dyptliggende2) bred3) vanskelig å fatte, uklar4) dypsindig5) dyptgående, grundig6) ( hverdagslig) listig, utstudert7) ( om lyd) dyp, dump, lav, mørk, fulltonig8) ( om farge) mørk, dyp, intensiv, mettet9) dyp, dypfølt, intensiv, umåteligdeep in dypt innviklet i, dypt involvert i, fordypet ideep in debt gjeld til oppover ørenedeep in love dypt forelsketdeep in thought i dype tankera deep one en dypsindig person en listig lømmeldeep pockets (amer., hverdagslig) romslig lommebok, (person som er) kilde til mye penger• there must be some deep pockets among your stockbroker friends?go off the deep end (amer., også jump off the deep end) forhaste seg ( hverdagslig) bli rasende, hisse seg oppbe in deep waters eller get into deep waters ( overført) være ute på dypt vann, komme ut på dypt vann, være i vanskeligheter, komme ut for vanskeligheterIIIadv. \/diːp\/( også overført) dypt, langtdeep down (in one's heart) innerst inne, i bunn og grunndrink deep drikke i store slurker -
5 ice
1. noun1) (frozen water: The pond is covered with ice.) is2) (an ice-cream: chocolate ice-cream. Three ices, please.) is(krem), fløteis3) ((American) a fruit-flavoured frozen dessert usually made without milk and cream: lemon ice(s).)2. verb(to cover with icing: She iced the cake.) ta på glasur/krem- icing- icy
- icily
- iciness
- ice age
- ice axe
- iceberg
- ice box
- ice-cream
- ice-cube
- ice rink
- ice-skate
- ice-skating
- ice tray
- ice over/upis--------iseIsubst. \/aɪs\/1) is2) ( spesielt britisk) iskrem, ispinne, saftis3) ( slang) glitter, diamanter, juveler4) ( overført) is, kulde5) (slang, narkotika) kokainbreak the ice ( overført) bryte isencold as ice kald som is, iskaldcut ice ( hverdagslig) bety noe, ha betydning(amer., hverdagslig) i havn, hjemme, i boks, sikretisolert, i sikker forvaring innsatt i fengselon thin ice ( overført) på tynn isIIverb \/aɪs\/1) legge glasur på2) dekke med is, ise, fryse til3) kjøle (ned), legge på is4) ( overført) fryse5) stå til kjøling, ligge på is6) (amer., slang) avgjøre, besegle, stadfeste7) (amer., slang) drepe, myrde, ta livet avice over ( om vann eller ting) fryse igjen, dekke med isice up nedise(s), overises(s)fryse på, fryse til -
6 foul
1. adjective1) ((especially of smell or taste) causing disgust: a foul smell.) illeluktende, stinkende2) (very unpleasant; nasty: a foul mess.) ekkel, motbydelig2. noun(an action etc which breaks the rules of a game: The other team committed a foul.) ureglementert spill, straffespark, juks3. verb1) (to break the rules of a game (against): He fouled his opponent.) bryte spillereglene2) (to make dirty, especially with faeces: Dogs often foul the pavement.) grise/skitne til•heslig--------motbydelig--------skitten--------stygg--------ubehagelig--------vulgærIsubst. \/faʊl\/1) ( sport e.l.) ikke tillatt spill, fusk, feil ball (baseball)2) ( seiling og fisking) kollisjon, sammenfiltring3) noe som er fælt, noe som er galt, noe som er ufyselig4) fotsykdom hos dyrcommit a foul ( sport) bryte en regelIIverb \/faʊl\/1) skitne til, forurense2) ( om dyr) skitne til med avføring3) vanære(s), besudle(s), bringe skam over4) tette til, tette seg, blokkere(s)5) ( sjøfart) kollidere med, komme i veien for6) ( sjøfart) floke (seg) til, sette seg fast7) ( sport) spille galt, bryte reglenefoul oneself gjøre i buksafoul one's own nest se ➢ nest, 1foul up ( hverdagslig) feile, tabbe seg ut, drite seg utIIIadj. \/faʊl\/1) ( om lukt og smak) avskyelig, fæl, ekkel2) ( om humør e.l.) dårlig, elendig3) moralsk avskyelig, skjendig4) ( sport) regelstridig, ugyldig, utenfor, gal, uærlighan kastet ballen utenfor \/ han kastet ballen galt5) (om vær, vei, sjø e.l.) vanskelig, farlig6) tilskitnet, forurenset7) tilstoppet, tilgrodd8) ( om mat) råtten9) ( om manuskript e.l.) full av feil, full av rettelserfall\/run foul of se ➢ fallfoul dealings se ➢ dealingfoul means se ➢ meansfoul papers se ➢ paperfoul weather se ➢ weatherhave a foul mouth se ➢ mouthIVadv. \/faʊl\/feil, ureglementert, på uærlig vis -
7 living
1) (having life; being alive: a living creature; The aim of the project was to discover if there was anything living on Mars.) levende2) (now alive: the greatest living artist.) nålevendelevebrød--------levende--------livsførselIsubst. \/ˈlɪvɪŋ\/1) liv, det å leve, det å bolike å leve godt \/ like god mat og drikke2) levesett, levevis, levemåte3) levebrød, livsopphold, utkomme, inntekt• what does she do for a living?4) ( kirkelig) pastorat, prestekall5) ( foranstilt) livs-, leve-the art of living kunsten å levegood living det gode livliving conditions leveforholdliving quarters bosted, boligliving wage lønn som man kan leve påmake\/earn a living tjene til livets opphold, forsørge segnot earn even a bare living ikke engang tjene til salt i matenplain living and high thinking et enkelt og filosofisk livway of living se ➢ way, 1IIadj. \/ˈlɪvɪŋ\/1) levende, i live2) nålevende, samtidig• are your parents living?3) naturtro, levende, livaktig4) ( om kull) glødende5) (om stein, fjell e.l.) fast, hard, forklaring: som er en naturlig del av jordskorpen6) levende, sterk7) beboelses-, bo-, bolig-living beings levende vesenerliving death levende død, trøstesløs tilværelseliving language ( språkvitenskap) levende språk (i motsetning til dødt språk som f.eks. latin)living picture tablåthe living theatre det levende teatret (til forskjell fra film e.l.)living water rennende vannbe the living image of someone være noen opp av dagewithin living memory eller in living memory i manns minne -
8 imbibe
absorbereverb \/ɪmˈbaɪb\/1) suge til seg, suge opp, absorbere2) (spøkefullt, hverdagslig) drikke, helle i seg, helle nedpå, tylle i seg• look how he imbibes beer!3) ( overført) tilegne seg, suge til seg -
9 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
10 fish
plurals; see fishfiskI1) fisk2) sjødyr3) ( hverdagslig) fyr, type4) fiskemat5) (sjøfart, slang) torpedo, ubåt6) (slang, kortspill) forklaring: inkompetent kortspiller som kan utnyttes7) ( slang) dollar8) fengselsfugl9) ( sjøfart) kipptaljeall is fish that comes to the net utnytte alt til sin fordelbe a big fish in a little pond være en stor stjerne i en liten verdencardinal fish forklaring: fisk i dyphavsåborfamilien, Apogonidaecry stinking fish vanære seg selv, nedvurdere seg selvdrink like a fish drikke som en svampfeed the fishes druknevære sjøsykfish or cut bait (amer.) gjør noe, eller kom deg unna• make up your mind whether to join us or not, fish or cut baitbestem deg for om du vil være med eller ikke, foreta deg noe, eller kom deg unnafish story (amer.) fiskerskrønelike a fish out of water som en fisk på land, ikke i sitt rette elementneither fish nor fowl eller neither fish, flesh, nor fowl (nor good red herring) verken fugl eller fiskan odd\/queer fish en underlig skrueother fish to fry viktigere saker å foreta seg, andre ting å gjøreplay a fish la en fisk slite seg ut på krokenpoor fish stakkars fyrthere are as good fish in the sea as ever came out of it eller there are plenty more fish in the sea det er mange fisk i havet, det er mer der det kommer fraIIverb \/fɪʃ\/1) fiske, fange, trekke opp (av vannet)2) fiske i3) ( overført) fiske etter4) ( sjøfart) laske5) ( elektronikk) trekkefish for fiske( overført) fiske etterfish in troubled water fiske i rørt vannfish out ( også fish up) fiske opp, trekke opp (av vannet) drive rovfiske, fiske tom (overført, også fish up) fiske opp, fiske frem, lokke fremfish the anchor ( sjøfart) kippe ankeret
См. также в других словарях:
Langue norvégienne — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norsk — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norvegien — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norvégien — Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien norsk Parlée en … Wikipédia en Français
Liste Swadesh du norvegien (bokmal) — Liste Swadesh du norvégien (bokmål) Liste Swadesh de 207 mots en français et en norvégien (bokmål). Sommaire 1 Présentation 2 Liste 3 Voir aussi 3.1 Bibliographie … Wikipédia en Français
Liste Swadesh du norvégien (bokmål) — Liste Swadesh de 207 mots en français et en norvégien (bokmål). Sommaire 1 Présentation 2 Liste 3 Voir aussi 3.1 Bibliographie … Wikipédia en Français
Liste swadesh du norvégien (bokmål) — Liste Swadesh de 207 mots en français et en norvégien (bokmål). Sommaire 1 Présentation 2 Liste 3 Voir aussi 3.1 Bibliographie … Wikipédia en Français
